For om det er ett gen tror jeg det ikke bare har hoppa over noen ledd i min familie, men mange MANGE generasjoner! Eller, jeg kan se for meg ei tipptippoldemor som går amokk på torget i de meget gamledager, hamstrer både ku og tomater, men sånn bortsett fra det så tror jeg ikke vi har noe slik gen. Og jo, søstra mi var ganske gira på lekebutikker en periode, men det avtok liksom litt. Og jeg og broren min har en liten galskap når det kommer til å shoppe bildeler, en dyr galskap. Hva med dette kles-shoppe-genet da?
Eller er det ikke noe gen men noe som kan læres? Hvordan lærer man det da isåfall?
I dag brukte jeg noe sånn som 5 minutter på 3 butikker (rart jeg aldri finner noe?), også ga jeg opp meg sjøl og gikk på rema1000 for å kjøpe brød istedet.
Jeg er forsåvidt glad jeg ikke har denne galskapen etter å kjøpe klær og sko hele tida, men akkurat nå kunne jeg trengt bare bittelitt av den, for jeg kunne virkelig trengt noe nytt. Men å ska`n gjør da? Tvinge seg sjøl til å se gjennom masse klær og late som det er fint? Er jeg for kresen, for utålmodig eller for lite interessert? I don`t know, jeg er ingen shoppeguru. Så om noen vil handle for meg, call me!
~ Anita FK ~
1 kommentar:
Hehe. Nå skulle jeg til å si at jeg misunner deg, men det er vel kanskje aller best med en mellomting:P Jeg forelsker meg alt for lett i klær og alt mulig dilldall, men riktignok bare når jeg ikke har råd eller kikker etter noe - når jeg faktisk har penger og har tenkt å bruke de, da finner jeg ingenting. Kanskje det er der problemet ligger? :P
Legg inn en kommentar