Jeg har aldri vært noen fan av sms-språket, jg syns ik d r qlt lzm, men det har jo skjedd ofte at jeg kuttet setningene for å få bedre plass. Nå har jeg også begynt å ta meg i å kutte setninger når jeg ikke skriver meldinger, men når jeg skriver her på bloggen, eller når jeg skriver på jobb osv, og det er så unødvendig! Hvorfor har jeg lagt meg til denne dårlige vanen? Det ser jo ikke bra ut, og det hadde neppe hørtes særlig bra ut å snakke sånn heller: "Vært hos tannlegen - gikk ok" Hadde du sagt dette til noen du møtte i byen? Vel, noen hadde sikkert gjort det, men jeg syns det blir ufullstendig, om man kan si det slik.
Jeg gikk barne- og ungdomsarbeider på videregående, og derfor hadde jeg bare 2 år i skole før jeg gikk ut i lære. Det er ihvertfall 5 år siden jeg satt på skolebenken (ikke at vi hadde benk), og for å være helt ærlig så blir det lite skriving utenom PCen. På jobben er det ikke mye, det går mest i "Til mamma" og "Til pappa", så jeg bruker jo ikke skriftspråket like mye som før. Det gjør jo heller ikke saken bedre, og håndskrifta blir heller ikke særlig mye bedre, for å si det slik. Man kan visst glemme kunsten å skrive pent, det er nok ikke som å sykle!
Norsklærer`n min på barneskolen hadde antageligvis blitt meget skuffa om hu fant ut at så bra grunnleggende læring gikk i vasken da jeg fikk mobil som 14åring, og seinere PC med HamarUngdom, Nettby, Facebook og det som er, men jeg kommer ikke til å hive PCen ut av vinduet av den grunn. Ikke mobilen heller, om du trodde det. Men jeg skal prøve å skrive mer "fullstendig", for som sagt, noe annet syns jeg er unødvendig slurv.
Dialektord kommer jeg derimot ikke til å bli helt kvitt, og det ønsker jeg heller ikke, det er jo en del av hvem man er meiner nå jeg. Og hvem er jeg?
Welcome back!
for 8 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar